Økt risiko for manglende eggløsning
Forskning viser at kvinner som inntar yoghurt eller fløte kan ha omtrent dobbelt så høy risiko for sporadisk anovulasjon – altså sykluser der eggløsning uteblir. Dette innebærer at det enkelte måneder ikke frigjøres et egg som kan befruktes.
Sammenhengen vedvarte selv etter at forskerne justerte for sukkerinnhold, noe som tyder på at effekten ikke kun skyldes tilsatt sukker, men kan være knyttet til selve meierikomponentene.
Lavere eggreserve og mulig raskere ovarial aldring
I studier hvor man kombinerte kostholdsdata med ultralydundersøkelser, fant forskerne en sammenheng mellom høyere inntak av meieriprotein og lavere antall antrale follikler (antallet små eggblærer som sier noe om hvor mange egg kvinnen har tilgjengelig). Dette er en sentral markør for eggreserve.
Kvinner med høyest inntak (omtrent 85 gram ost daglig) hadde signifikant lavere eggreserve sammenlignet med de med lavest inntak. Forskerne estimerte at forskjellen kunne tilsvare flere års reproduktiv aldring.
Dette betyr ikke nødvendigvis at meieri alene “forårsaker” redusert fertilitet, men peker på en mulig sammenheng som er relevant å vurdere i en helhetlig fertilitetsvurdering.
Vil du fordype deg? Meld deg inn i Hormonfellesskapet!
Hormonpåvirkning fra melk
Melk inneholder naturlige hormoner fra kua, inkludert østrogener. Dette gjelder både rå og prosesserte meieriprodukter, uavhengig av om de er økologiske eller konvensjonelle.
Studier har vist at melk kan øke sirkulerende østrogennivåer i kroppen i løpet av få timer etter inntak. Høyere fettinnhold ser ut til å være forbundet med høyere hormonkonsentrasjoner.
Når disse hormonene tas opp i kroppen, kan de omdannes til estron og østradiol – de viktigste aktive østrogenene hos mennesker – og potensielt påvirke hormonbalansen.
Mulige effekter av miljøgifter
I tillegg til naturlige hormoner kan meieriprodukter inneholde rester av plantevernmidler og andre hormonforstyrrende stoffer. Disse kan påvirke det endokrine systemet og bidra til hormonell ubalanse, selv i små mengder over tid. Slike forbindelser, ofte omtalt som «endokrine disruptorer», kan etterligne eller blokkere kroppens egne hormoner og dermed forstyrre finregulerte prosesser som eggløsning og hormonproduksjon. Over tid kan dette potensielt påvirke både fertilitet, syklusregulering og den generelle hormonbalansen. Effekten vil variere individuelt, men ved langvarig eksponering kan den samlede belastningen bli relevant, særlig hos personer som allerede har hormonelle utfordringer.
Er melk nødvendig?
Til tross for historisk sterk posisjon i kostholdsråd, regnes ikke melk som en essensiell matvare.
Kalsium og andre viktige næringsstoffer kan dekkes gjennom plantebaserte kilder som grønnkål, bladkål, brokkoli, nøtter og frø. I tillegg finnes det et bredt utvalg av plantebaserte alternativer som ofte er beriket med kalsium.
Praktisk perspektiv
For kvinner som opplever hormonell ubalanse, uregelmessig eggløsning eller fertilitetsutfordringer, kan det være hensiktsmessig å vurdere reduksjon eller eliminering av meieriprodukter i en periode – som del av en helhetlig tilnærming.
Samtidig er det viktig å se dette i sammenheng med øvrige faktorer som stress, blodsukkerregulering, tarmhelse og total ernæringsstatus.
Videre lesning
For mer informasjon, se:
“The Effects of Hormones in Milk on Infertility in Women”
http://bit.ly/37C3L6U
Referanser
- PMID: 27881593
- PMID: 28278351
- PMID: 19496976
- doi.org/10.1016/j.ejogrb.2016.09.013