Vi publiserer derfor kronikken i sin helhet her og håper du har lyst til å hjelpe oss å dele den. Av den enkle grunn at dette er svært viktig informasjon å få ut!
Hormonbehandling har nærmest eksplodert. Debatten raser og frontene er steile. Hormonbehandling omtales både som løsningen og en fare. Vi savner noen viktige nyanseringer.
Vi ønsker å bidra med nyansene som mangler. Det kan vi gjøre med en viss tyngde. På fire år har vi analysert hormonprøver målt i spytt fra nærmere 450 kvinner og noen menn. Det vi ser er like oppsiktsvekkende som det er et tegn i tiden: Få, om noen, er i hormonell balanse!
Vi er på kvinnenes side når vi sier: Dette er ikke klaging. Det er ikke hormoner som plutselig har blitt trendy. Det er et reelt behov for hjelp.
Har kvinner plutselig blitt skjørere?
Men først: Hvorfor denne eksplosjonen og hvorfor nå?
Vi er enige med professor og lege Anne Eskild som i Aftenposten 28.03.26 sier at overgangsalderen er en naturlig biologisk fase. Denne tilliten til både skaperverket og kvinnekroppen har også vi. Men i 2026 er det dessverre ikke så enkelt.
Har kvinner plutselig blitt skjørere? Overhodet ikke. Årsaken, som sjelden adresseres, finnes i både det fysiske og mentale miljøet. Mange kvinner lever liv de biologisk ikke er ment for. Samtidig har det fysiske miljøet tatt en form som verken fremmer hormonproduksjon eller hormonbalanse.
Listen er lang, men la oss nevne det viktigste:
- Stress
- Søvnunderskudd
- Ultraprosessert mat
- For mye raske karbohydrater som fører til ustabilt blodsukker
- Blått lys fra skjermer
- Høyintensitetstrening
- Giftstoffer i kosmetikk og hudpleie
- Sprøytemiddelrester i maten vi spiser
- Østrogenhermere i miljøet
Kvinner forsøker å være friske i et miljø som gjør det nesten umulig. På toppen overser vi at samfunnet i stort er rigget av menn og for menn. Kvinner er ikke små menn. Kvinner har en 28-dagers (+/-) syklus hvor energinivå og fungering skal variere.
Hva som mangler i debatten
En stor andel av kvinner som kommer til oss, har fått forverring etter en tid på hormonbehandling. Det som går igjen i kvinnenes beretninger, er at hormoner er gitt basert på symptomer alene. Vår erfaring er at det ofte gis østradiol, og kun det. Dette antar vi bygger på en seiglivet myte om at «østrogen er det eneste hormonet kvinner etter overgangsalderen trenger».
La oss enkelt nyansere dette. Hos kvinner i fertil alder er det i hovedsak to hormoner som dominerer: østrogenene i den første halvdelen av syklusen, progesteron i den andre. Dette er et forenklet bilde, men tilstrekkelig for å forstå poenget.
Progesteron faller først
Når kvinnen kommer i perimenopause, årene før overgangsalderen, er det progesteron som begynner å falle først. Hos noen så tidlig som i starten av 30-årene, for de fleste i andre halvdel av 30-årene.
En god produksjon av progesteron forutsetter at eggløsning har skjedd. Men livet en kvinne lever i dag, gir ikke gode rammer for at kroppen kan gjennomføre en stabil eggløsning. Resultatet er at det produseres for lite progesteron.
Symptomer som PMS, spotting før menstruasjonen, ømme bryster, nedstemthet, migrene, dårligere søvn, angst og uro blir en konsekvens. Progesteron omtales ikke uten grunn som vårt «feel good-hormon».
Stressets betydning
Progesteron er svært følsomt for stress og er ofte det første hormonet som påvirkes.
Og hva skjer i kvinnelivet i 30-årene? Kvinner skal bygge karriere, bære et stort ansvar hjemme, trene, se bra ut og prestere på alle arenaer. Alt dette i et miljø som er belastende.
Det er rett og slett for mye for kvinnekroppen å bære. Eggløsningen blir skadelidende, og progesteronproduksjonen svekkes tidligere enn før. Resultatet er at kvinner mangler hormonet som skal balansere de andre hormonene, særlig østradiol.
Østrogen er ikke nøkkelen alene!
Først noe senere, gjerne i 40-årene, begynner østrogenene å svinge. Men da har mange kvinner allerede fått tilskudd av østradiol over tid, mens den reelle mangelen er progesteron.
Og det er her skoen trykker: Progesteron, i bioidentisk form (helst som krem), blir sjelden nevnt i debatten.
Tilbake til vår erfaring fra nærmere 450 hormontester: Det er ikke så ofte vi ser mangel på østradiol. Det som oftest går igjen er østrogendominans, en tilstand som gir mange av symptomene kvinner oppsøker hjelp for.
Vi måler før vi veileder
I naturlig hormonterapi (BHRT) gjetter vi ikke. Vi måler og kartlegger hele symptombildet. Du fyller ikke olje på bilen uten å peile oljen først, fordi det kan skade motoren. Det samme gjelder hormoner.
Når vi måler, finner vi ofte årsaken til ubalansen, og kan jobbe for å gjenopprette balansen, ikke bare dempe symptomer. Dette er ingen quick fix. Tilskudd av hormoner er kun en del av arbeidet. De viktigste tiltakene er kostholdsendringer, livsstilsendringer og nøye tilpassede kosttilskudd.
Prinsippet i naturlig hormonterapi er enkelt: Lavest mulig dose som gjør deg symptomfri, og bruk av bioidentiske hormoner.
Bekymringene for bivirkninger er reelle
I kritikken av hormonterapi løftes også farene for bivirkninger frem. Det er viktig og reelt. Men også her trengs nyanseringene:
Østradiol i for store mengder, særlig uten å bli balansert av progesteron, kan gi økt risiko for kreft i hormonsensitivt vev. Det samme gjelder testosteron, som kan omdannes til østradiol gjennom en prosess som kalles aromatase.
Derfor gis aldri østradiol alene uten samtidig bioidentisk progesteron i BHRT.
Der hvor kvinner får tilskudd av progesteron, erfarer vi at dette som oftest er Utrogestan. Dette er bioidentisk, men i kapselform. Det må gjennom leveren, og vi har mindre kontroll på opptaket. Derfor er progesteron i kremform førstevalget i BHRT, fordi det tas direkte opp i blodet.
Østradiol i for store mengder fremmer celledeling. Progesteron hemmer celledeling.
Det er kanskje den viktigste setningen å ta med seg neste gang du oppsøker hjelp for dine plager.