Visste du at produkter som drikkeflasker, matbokser og oppbevaringsbokser er merket med en trekant med et nummer inni? Denne merkingen inneholder mye informasjon til oss forbrukere. Men er det ikke bare å kjøpe BPA-frie produkter, så er alt i orden?
Jeg skulle ønske svaret på det var ja. Så enkelt er det dessverre ikke. La oss ta en nærmere titt på BPA. BPA (bisfenol A) har lenge vært allment kjent for å være hormonforstyrrende og produsenter har faset dette ut av sine produkter. Det meste av plasten vi kjøper nå, er merket “BPA-fritt”. Da er vel alt såre vel?
Svaret er at det kan vi ikke vite. I stedet for BPA, bruker produsenter ofte alternative kjemikalier som er nært beslektet: BPS og BPF.
Bisfenol S (BPS) og bisfenol F (BPF) er begge kjemiske forbindelser som tilhører bisfenol-familien, en gruppe organiske forbindelser som blir brukt i produksjonen av plast og har en struktur som ligner på bisfenol A (BPA).
Bisfenol S (BPS):
BPS brukes ofte som en erstatning for BPA i forskjellige plastprodukter, inkludert visse typer Epoksyharpikser og termopapir.
BPS brukes i produksjonen av visse plastprodukter, som flasker, beholdere og belegg, samt i termopapir (som kvitteringer).
På samme måte som BPA har BPS vist seg å kunne ha hormonforstyrrende effekter. Studier har antydet at BPS kan påvirke hormonbalansen, utvikling og reproduksjon, selv ved lave konsentrasjoner.
Bisfenol F (BPF):
BPF er en annen BPA-erstatning som brukes i produksjonen av noen plasttyper og har lignende egenskaper som BPA.
BPF finnes i produkter som epoksyharpikser, lim og plastbeholdere.
Forskning har også vist at BPF kan ha hormonforstyrrende effekter, og noen studier antyder at det kan ha en lignende innvirkning på kroppens endokrine system som BPA.
Bruk rustfritt stål og glass i stedet
Både BPS og BPF har blitt introdusert som alternativer til BPA, men forskning indikerer at de kan ha lignende helse- og miljømessige bekymringer til tross for at de markedsføres som tryggere alternativer. Det er viktig for forbrukere å være informert om disse forbindelsene og potensielle risikoer, og å se etter produkter som er merket som helt frie for bisfenoler. Meg bekjent finnes ikke en slik merkeordning per nå i Norge.
Hva kan du gjøre for å være på den sikre siden? Bytt til matbokser og drikkeflasker i rustfritt stål eller glass!
Hva kan du lese ut av merkingen?
Så tilbake til merkingen av plast. Ta en titt under drikkeflaskene og matboksen din og finn ut hva den er laget av. Jeg har også begynt å sjekke plastemballasje på maten fra dagligvare. Ikke alltid er plasttype oppgitt. Ønsker du å være en virkelig bevisst forbruker? Ta kontakt med produsenten og spør!
1. Polyetylen (PE)
Polyetylen er den mest brukte typen plast i verden. Den finnes i to hovedformer: lavtrykks-polyetylen (LDPE) og høytrykks-polyetylen (HDPE).
PE lages fra polymerisering av etylen, som utvinnes fra petroleum eller naturgass. Fremstillingsprosessen involverer høye temperaturer og trykk.
PE brukes typisk i plastposer, flasker, leker og husholdningsartikler.
Generelt anses PE som trygg, men lavkvalitets varianter kan avgi stoffer ved høy temperatur.
2. Polypropylen (PP)
Polypropylen er kjent for sin styrke og motstand mot varme.
PP lages fra polymerisering av propylene, som også er et hydrokarbon fra petroleum.
Denne plasten brukes i emballasje, oppbevaringsbeholdere, containere og tekstiler.
PP anses som trygg og har lavere sannsynlighet for å lekke skadelige kjemikalier enn andre plasttyper, men noen varianter kan inneholde additive stoffer som kan påvirke helse.
3. Polyvinylklorid (PVC)
PVC er en steinhard plast som kan mykgjøres til fleksible former.
PVC lages ved å polymerisere vinylklorid, en gass som også kommer fra petroleum.
Hyppig brukt i rør, elektrisk isolasjon, og byggerelaterte produkter som vinduer og dører.
PVC kan frigjøre farlige forbindelser som ftalater og dioxin, som er helseskadelige. PVC blir i flere sammenhenger omtalt som den giftigste plasten og det er viktig å bruke denne med forsiktighet.
4. Polystyren (PS)
Polystyren er en lett plast med stivhet og sprøhet.
Lages ved polymerisering av styren, en væske som kommer fra petroleum.
Vanlig i emballasje, engangsbeholdere og isopor til isolasjon.
Polystyren kan avgi styren, et kjemikalie som kan ha negative helseeffekter ved langvarig eksponering.
5. Polyetylentereftalat (PET)
PET er en sterk og lett plast, kjent for sin evne til å danne barrierer mot karbondioksid.
PET fremstilles fra polymerisering av etylen og tereftalsyremolekyler.
Brukes ofte i plastflasker og matemballasje.
Vanligvis ansett som trygt, og omtales ofte som den tryggeste plasten. Det er derimot viktig å merke seg at PET kan avgi stoffer hvis det gjenbrukes eller utsettes for varme.
6. Polykarbonat (PC)
Polykarbonat er en sterk og gjennomsiktig plast.
Lages ved å polymerisere bisfenol A (BPA) og karbonat.
Brukes i briller, sikkerhetsglass, og enkelte matbeholdere.
Innholdet av BPA i polykarbonat har vekket bekymring; det er assosiert med hormonforstyrrelser og andre helseproblemer. (Kilde: Environmental Protection Agency)
7. Akryl (PMMA)
Akryl er en klar plast som brukes som et alternativ til glass.
Lages ved polymerisering av metylmetakrylat.
Brukes i vinduer, lysautomater og dekorativ kunst.
Generelt anses akryl som trygg, men visse tilsetningsstoffer kan ha helseeffekter.
Vil du fordype deg?
Denne artikkelen fra Gemini.no fra 2019 er nyttig og utdypende. Her siteres førsteamanuensis Martin Wagner ved institutt for biologi ved NTNU:
– Problemet er at plast lages av en kompleks kjemisk cocktail. Ofte vet vi derfor ikke nøyaktig hva slags stoffer som finnes i produktene vi bruker.
Min oppfordring til deg: Bytt til rustfritt stål, glass og tre der du kan! Begrens bruken av plast - både for kroppen din og naturen
Kilder:
Gemini.no
Environmental Health Perspectives
American Chemical Society
Environmental Protection Agency
European Food Safety Authority